Når jeg vil være «hjemme hos meg selv», med urnaturen, samt tilbake i gode dager tilbragt i Alaska tar jeg frem mine perler, stoff, og vev.
Jeg brukte ett av mine år på Statens kunstakademi i Oslo som ekstern student i Alaska og på Vancouver Island, Canada.
I 93/94. I naturens midte. Og i Tlingit kulturen. Som begynte med en måned i Canada hvor jeg ble lært opp i en urgammel spinneteknikk uten andre redskaper enn hendene/lårene. Som vevkunsten Ravenstail og Chilkat baserer seg på.
Resten av året tilbragte jeg i Juneau, og Klukwan Alaska.
Der jeg lærte av kyndige vevere Tlingit folkets gamle kunst tradisjoner.
Årsaken til at jeg valgte å tilbringe mitt år der var konkrete formidlinger fra en foreleser på akademiet om hans irritasjon over, og latterliggjøring av samisk kunst og urbefolkningers kunst og utslettelses-historie (USA). Noe som bl.a. gjorde meg bevisst på en vestlig kunst-arroganse overfor andre folks kunstformer.
Jeg valgte pga dette å tilbringe ett av mine år med overleveringer av gammel kunnskap fra person til person hos amerikas urfolk utenfor det akademiske miljø. Jeg anså det som en minst like god og verdig vei å oppnå kunnskap.
Med på reisen fikk jeg mitt beste år, blant et folk som akter sin natur som få andre. Som gjenspeiles i deres naturs fortsatt opprinnelige rike dyreliv, nært og besjelet av bjørner, ulver, ravner, ørner, osv. Der praktiserte/studerte jeg daglig deres fantastiske vevkunst, kurvfletting og perlebroderi tradisjoner.
Dette året som sist år deltar jeg på den samiske urfolkfestivalen Sarahkka, 16.-18. juni, på Eidsfos i Vestfold.
I Alaska laget jeg blant annet medisin-vesker, (medicin bags) i veving som i perlebroderisirkel arbeider. Samt arbeider til tradisjonelle drakter/til å danse i.
Jeg har med i år som sist år håndsydde, stoffbaserte perlebroderte medisin-vesker, rasler, vesker, kraftsmykker, ringer, tinntrådarbeid, og også noen vevarbeider i år. (Ikke Ravenstail og Chilkat som jeg studerte i Alaska. ) Jeg har også andre håndsydde arbeider. Til seremonier og annen styrkende bruk og til historiefortelling.
Jeg selger også mine romaner på festivalen. Som naturromanen «Sevjefallet» som kom ut sist år.
Jeg leste fra romanen under et bokbad ved festivalen sist år. Romanen tar også for seg den urett samisk åndelig tradisjon ble utsatt for i Norge. Da noaidene under tvang ble frarøvet sine runebommer og naturnære åndelighet. Som fikk ringvirkninger gjennom senere generasjoner.
I forkant av skrivingen av romanen ble jeg via slekts gransking klar over en usynliggjøring av egne samiske røtter i Nord-Trøndelag.
Min roman Soldans. Evig reisende. Som kom i 2008 har også noen røtter fra mitt år i Alaska.
Mine kunstkort og reproduksjoner vil også være tilgjengelige på festivalen. Jeg har der og for salg den praktiske boken “Inn i sjamanismen” av sjamanlærer og naturfotograf Øyvind Martinsen.
Jeg begynte selv tidlig å studere natur relaterte helbredelsesformer, fra urtekunnskap, til noaide arbeid, blant annet med Ailo Gaup fra begynnelsen av nittitallet, i tiden før han skapte sin Saivo sjamanskole. Jeg deltok også på utesitting med Ailo på Hardangervidda. Jeg studerte tidlig også andre ulike esoteriske tradisjoner. Senere også druidisk naturvisdom, og med lærere innen hawaiianske og indianske visdoms-tradisjoner. Som min særoppgave på gymnaset i norsk valgte jeg temaet “Livet etter døden”. Som forteller litt om min tidlige interesse for det større livet. Og mitt arbeid med dette temaet over mange år.
