Endelig skulle jeg få reise tilbake til et savnet Alaska i mai og juni i år. 

Der jeg studerte i ett år Ravenstail og Chilkat veving og spinning og kurvfletting i Tlingit tradisjonen for 30 år siden i år. 

I 93/94 som ekstern student. I Juneau, og Klukwan. 

Takknemlig over å få møte gamle lærere og venner og kunst og en natur med overflod av og respekt for ville dyr igjen.

Bjørner, ravner, ørner, hvaler og coyote var noen av dyrene jeg fikk møte på nært hold i nærnaturen. 

Jeg ble oppfordret til å skrive et lite reisebrev til Raven´s tail som er bladet for veverne i denne vevkunsten. 

Som er vedlagt.

Der står det også litt om bakgrunnen for hvorfor jeg havnet i Alaska i 93.
Foredragsholderen på SKA, Oslo var tøffere i tonen enn formidlet i brevet. Da han konkret sa det var viktigst å få innført demokrati i USA. Og da fikk heller 4-5 millioner indianere dø for formålet, mente han. Dette ga meg sparket til å bruke ett av mine studieår i Alaska. Les mer i artikkelen.

Denne sommeren fikk jeg bygget et atelier i hagen med navnet «Mitt lille Alaska». Jeg ser frem til å la meg ekstra inspirere av gjensynet med Alaska og den levende kulturen og naturen der. Til å også veve mer.  

Nederst til høyre kan kappen «The healing robe» som jeg fikk være med og veve litt på i Klukwan i 94 (se bilde ved vevstolen) ses dansende på Celebration i Juni i Juneau. Med dansegruppen fra Klukwan. 

Nederst ved en av hennes mange vakre ravenstailkapper Kay Field Parker