Hilde Aga Brun har utgitt tre romaner; Soldans. Evig reisende (2008), Den kjønnsløse og den intense (et lite epos, 2011) og Sevjefallet, en historisk biografisk roman (2022).

Hun er født i 1965.

Når begynte du å skrive og når ble skrivingen et forfatterskap?

Jeg skrev mange dikt i min barndom. Og deltok i noen lokale dikt og talent-konkurranser i min barndomsby Namsos. Jeg skrev også lengre fortellinger og hadde noen ambisjoner om å bli forfatter. Men jeg tegnet samtidig, og billedkunsten ble det kreative uttrykket jeg først og fremst tok med meg videre og fikk en akademisk utdannelse i. I mitt arbeid som billedkunstner har jeg ofte formidlet en form for historier, med tidvis bruk av tekst i arbeidene.

Etter et års opphold i Alaska og Canada, som ekstern student fra Kunstakademiet i Oslo i 93/94, kom den første historien til meg som ble en roman (Soldans. Evig reisende). Jeg fikk raskt omrisset av helheten, og noterte den ned i kladdebøker. Første forsøk på en prematur utgivelse var i 96, men den trengte modnes. Og ble utgitt først i 2008 etter at jeg meldte den på en konkurranse for det de kalte alternativ litteratur, i Kolofon forlag. Der fikk den hederlig omtale og gode betingelser for utgivelse. Den fikk et nytt opplag i 2018 på eget forlag.
Under samme tidsforløp, kom en annen historie til meg. Den kjønnsløse og den intense.
Uten dialog og med korte setninger definerte jeg den som et lite epos. Jeg utforsket en form med en forteller som formidler en historie fra langt tilbake i tid, i en annen del av verden. Historien er samtidig tidløs og kan være dagsaktuell.

Jeg setter pris på å skape bilder og landskaper med ord. Med et nært forhold til film som medium har jeg også fått høre at mine bøker kan oppleves filmatiske. Å nå hele mennesket, via sanser og følelser er noe jeg lenge har beundret film-mediet for og hatt et ønske om å oppnå selv via min billedkunst og i mine tekster.

Etter mange år med fokus på billedkunsten, kom jeg for noen år siden via slektsgransking i kontakt med til da ukjente personer for meg, bakover i historien i Trøndelag. De hadde iboende og i sin samtid for seg mye interessant og dagsrelevant. Jeg kjente for å utfordre meg selv på nytt og gjøre noe jeg ikke har gjort tidligere; å skrive en historisk biografisk roman. Fra 16-1700 tallet. For kreativ og språklig vekst, og for samtidig å skrive om temaer som betyr mye for meg, og er grønne tråder i min kunst. Respekten for vår naturarv, naturmangfoldet og vår relasjon til den, på godt og på ondt. Innlemme naturens egne stemmer, og skrive om vår gamle naturnære tros møte med kampen mot vår åndelige relasjon til naturen, som mot naturen selv, og vår krig mot hverandre.
Sevjefallet er en bok som når ut til et bredere publikum enn mine to første. I forhold til når skrivingen ble et forfatterskap kjenner jeg at det fikk sterkere ben å gå på med denne utgivelsen. Boken er utgitt på eget forlag, Melkeveien forlag. Jeg hadde i noen år et galleri for egen kunst i et tidligere meieri. Som fikk navnet Melkeveien galleri. Derav navnet. Også tatt fra tittelen på ett av mine tidligere bilder.

Fortell kort om hvordan du skriver og arbeider frem dine bøker

Mine to første bøker brukte jeg rundt 12 år på å ferdigstille. De ble skrevet på nå og da. Slik jeg kjente det den gang, utgav jeg dem for å komme videre med skrivingen. Avslutte dem og gi dem ut, for å kunne skrive noe nytt, noe mer, noe sterkere og bedre. Utvikle et språk og et forfatterskap.
Min siste bok Sevjefallet innebar mye undersøkende arbeid. I ukjente, gamle slektstråder, i historisk materiale og i feltarbeid i Snåsa og Trondheim der boken utspiller seg.
Jeg arbeider svært intuitivt når jeg skriver. Jeg lytter etter ord, åpner meg for et samarbeid med noe større, utover meg selv. Jeg kjenner meg ikke alene når jeg skriver. Jeg lytter til universet, til naturen. Jeg bruker også drømmer som kommer til meg mens jeg skriver på en tekst, og integrerer dem om jeg får tillit til at de tilhører boken.
Jeg er en intuitiv person, og intuisjonen er et av mine viktigste hjelpemiddel. Jeg anvender også indirekte noen egne erfaringer.
I Sevjefallet brukte jeg en collage av tekster. Skrev på brokker og historier som jeg flettet sammen underveis. Boken har flere stemmer, hovedpersoner og skjebner jeg varierer mellom å gi plass. En dør åpnes for en sjels virkelighetserfaringer, for så å gå til den neste. De møtes underveis, flere av dem. Uansett er de flettet sammen i synkron tid og hendelser.

Hvor skriver du?

Vanligvis skriver jeg hjemmefra. Oftest på min bærbare Mac. Men også litt på notatblokker. Om jeg våkner til en relevant drøm, eller får en idé på veien, tastes noen ord til min mobildagbok.
Jeg skriver best i en behagelig sittestilling i en sofa, eller en god stol. Helst med utsikt til natur.

Hva arbeider du med ved siden av ditt virke som forfatter?

Billedkunstner

Hva leser du selv? Er det en bok eller flere som har hatt betydning for ditt eget virke som forfatter?

Forfattere som Maria Gripe, Astrid Lindgren, Alf Prøysen satte gode spor i min barndom. Sanseligheten til forfattere som Hamsun, Joyce Carol Oates, Louise Erdrich, Jon Fosse, Bukowski, Murakami. Listen er lang. Jeg har respekt for autentiske, uredde, dyptpløyende forfattere med et våkent, ærlig og skarpt blikk. Som gjerne ser det store i det lille, det andre ikke ser. Når inn til mitt innerste, og åpner nye verdener for meg.
Jeg lytter til lydbøker mens jeg skaper kunst, og da blir det mange historier med på veien. Også sakprosa som er til nytte for det jeg arbeider med, som Anne Sverdrup Thygesens bøker, historiske faktabøker mm.
Marie Gripes Tordivelen flyr i skumringen er en bok som beveger seg i et landskap jeg kjente meg sterkt igjen i som barn første gang jeg lyttet til den. Der det usynlige, magiske, naturen selv er med og skaper en utvidet virkelighet jeg selv har forholdt meg til gjennom livet. Koblet til en jordnærhet. Magisk realisme er vel en betegnelse jeg kan gi mine egne bøker. Der et større vi, en utvidet relasjon til natur, ånd, liv, død og medskapninger får en naturlig plass.

Hva skriver du på nå?

For tiden skriver jeg ikke på en konkret ny bok, men har flere påbegynte manusideer som modnes mens jeg gjør annet kreativt arbeid. Så får jeg se om en tråd tar meg inn i en historie jeg ikke kan legge fra meg, og derfor må ta en pause fra billedkunsten for å skrive den ut.

Jeg liker å utfordre, utforske, fornye og utvikle min kreativitet. Som Pippi sa, det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert, er en inspirerende innstilling. Jeg forblir en kreativt studerende. Upløyd mark, villmarken selv, tiltaler meg. Der jeg må finne mine egne veier og spor. Ikke søke å tråkke opp andres stier, men dra på oppdagelsesreise og kanskje komme frem til både en begynnelse, en god fortelling og en slutt.

Har du noen gode råd til aspirantmedlemmene våre som ennå ikke har debutert?

Kanskje finnes det noen råd til aspirerende forfattere i det jeg har skrevet her? Jeg er stort sett selvlært, men har tatt noen helgekurs med ulike forfattere i voksen alder, og i en skrivestove med en forfatter på en folkehøyskole på midten av 80-tallet.
Jeg fulgte for noen år siden en rekke Masterclass forelesninger med kjente internasjonale forfattere på nett. Å lese om og høre hvordan andre forfattere arbeider har vært givende.
Å erfare at det er så mange individuelle måter å arbeide på, er forløsende.
Jeg vil anbefale en god språkvask og konsulentuttalelse før innsendelse til forlag eller utgivelse. Verdt å lytte til for å bli bevisst på unødvendige ord og gjentagelser f.eks. Og å få generelle tilbakemeldinger på manus.
Å få feedback fra leseglade bekjente en stoler på har et godt blikk kan være nyttig. Samtidig som det er viktig å lytte til sin egen stemme. Om en er indieforfatter og ønsker gi ut boken selv, eller via et annet forlag.
Ikke gi opp. Selv om «de store» ikke tror du blir en bredlest bestselger som passer inn i deres ønsker. Stol på din unike stemme. Ha tillit til at du også har noe å formidle som kan gi noe til andre som ingen andre enn du selv kan.
På samme vis som jeg vil være hands on i min billedkunst, vil jeg være det i mine tekster. Ikke delegere til andre å fullføre håndverket. Når jeg gir ut boken selv risikerer jeg ikke at min egen stemme «dissekeres» eller omformes, så jeg mister min egenart. For å tilpasses et forventet språk eller stil som ikke samstemmer med min egen. Uansett, vær tro mot deg selv og din idé så langt du kan.

Hva synes du Forfatterforbundet skal arbeide mer med i fremtiden?

Forfatterforbundet har en rekke gode tilbud til oss medlemmer. Flere kurs med erfarne forfattere som deler av sin kunnskap om skriveprosesser, sjangere, og gode råd på veien til å utgi en bok osv. Det håper jeg det satses videre på. Både på web, der flere kan delta på landsbasis, og ved fysiske forfatterworkshop.
Kanskje kan Forfatterforbundet utvikle et samarbeid med litteraturhus og forfattersentrum rundt om i landet, med medlemsfordeler og muligheter i forhold til arrangementer og workshop?

Les mer om denne spennende forfatteren på hennes hjemmeside: www.hildeagabrun.art